Birthday Calculator

31 December 1974 - finnes her

Your date of conception was on or about 9 April 1974 which was a Tuesday.
You were born on a Tuesday
under the astrological sign Capricorn.
Your Life path number is 1.

Your fortune cookie reads:
You find beauty in ordinary things, do not lose this ability.

Life Path Compatibility:
You are most compatible with those with the Life Path numbers 1, 5 & 7.
You should get along well with those with the Life Path numbers 3 & 9.
You may or may not get along well with those with the Life Path number 8.
You are least compatible with those with the Life Path numbers 2, 4, 6, 11 & 22.
The Julian calendar date of your birth is 2442412.5.
The golden number for 1974 is 18.
The epact number for 1974 is 6.
The year 1974 was not a leap year.

Your birthday falls into the Chinese year beginning 1/23/1974 and ending 2/10/1975.
You were born in the Chinese year of the Tiger.

Your Native American Zodiac sign is Goose; your plant is Bramble.

You were born in the Egyptian month of Famenoth, the third month of the season of Poret (Emergence - Fertile soil).

Your date of birth on the Hebrew calendar is 18 Tevet 5735.
Or if you were born after sundown then the date is 19 Tevet 5735.
The Mayan Calendar long count date of your birthday is 12.18.1.8.8 which is
12 baktun 18 katun 1 tun 8 uinal 8 kin
The Hijra (Islamic Calendar) date of your birth is Tuesday, 16 Dhi'l-Hijjih 1394 (1394-12-16).
The date of Easter on your birth year was Sunday, 14 April 1974.
The date of Orthodox Easter on your birth year was Sunday, 14 April 1974.
The date of Ash Wednesday (the first day of Lent) on your birth year was Wednesday 27 February 1974.
The date of Whitsun (Pentecost Sunday) in the year of your birth was Sunday 2 June 1974.
The date of Whisuntide in the year of your birth was Sunday 9 June 1974.
The date of Rosh Hashanah in the year of your birth was Tuesday, 17 September 1974.
The date of Passover in the year of your birth was Sunday, 7 April 1974.
The date of Mardi Gras on your birth year was Tuesday 26 February 1974.

As of 4/22/2011 8:47:02 PM EDT
You are 36 years old.
You are 436 months old.
You are 1,894 weeks old.
You are 13,261 days old.
You are 318,284 hours old.
You are 19,097,087 minutes old.
You are 1,145,825,222 seconds old.

Celebrities who share your birthday:

Joe McIntyre (1972)	Val Kilmer (1959)	Bebe Neuwirth (1958)
George Thorogood (1952)	Donna Summer (1948)	Tim Matheson (1947)
Barbara Carrera (1945)	John Denver (1943)	Ben Kingsley (1943)
Andy Summers (1942)	Sarah Miles (1941)	Anthony Hopkins (1937)
Odetta (1930)	Simon Wiesenthal (1908)	George C. Marshall (1880)
Henri Matisse (1869)

Top songs of 1974

The Way We Were by Barbra Streisand	Seasons In the Sun by Terry Jacks
The Streak by Ray Stevens	Having My Baby by Paul Anka
Kung Fu Fighting by Carl Douglas	Billy, Don't Be a Hero by Bo Donaldson & the Heywoods
Annie's Song by John Denver	The Loco-Motion by Grand Funk
TSOP (The Sound of Philadelphia) by MFSB with the Three Degrees	I Can Help by Billy Swan

Your age is the equivalent of a dog that is 5.19021526418787 years old. (You're still chasing cats!)

Your lucky day is Saturday.
Your lucky number is 8.
Your ruling planet(s) is Saturn & Uranus.
Your lucky dates are 8th, 17th, 26th.
Your opposition sign is Cancer.
Your opposition number(s) is 2 & 7. Today is not one of your lucky days!
There are 253 days till your next birthday
on which your cake will have 37 candles.

Those 37 candles produce 37 BTUs,
or 9,324 calories of heat (that's only 9.3240 food Calories!) .
You can boil 4.23 US ounces of water with that many candles.  
In 1974 there were approximately 3.7 million births in the US.
In 1974 the US population was approximately 203,302,031 people, 57.4 persons per square mile.
In 1974 in the US there were approximately 2,158,802 marriages (10.6%) and 708,000 divorces (3.5%)
In 1974 in the US there were approximately 1,921,000 deaths (9.5 per 1000)
In the US a new person is born approximately every 8 seconds.
In the US one person dies approximately every 12 seconds.

In 1974 the population of Australia was approximately 13,831,978.
In 1974 there were approximately 245,177 births in Australia.
In 1974 in Australia there were approximately 110,673 marriages and 17,688 divorces.
In 1974 in Australia there were approximately 115,833 deaths.

Your birth flower is POINSETTIA

Your birthstone is Blue Zircon

The Mystical properties of Blue Zircon

Zircon helps one be more at peace with oneself.

Some lists consider these stones to be your birthstone. (Birthstone lists come from Jewelers, Tibet, Ayurvedic Indian medicine, and other sources)

Blue Topaz, Ruby, Lapis Lazuli

Your birth tree is

Apple Tree, the Love Of slight build, lots of charm, appeal and attraction, pleasant aura, flirtatious, adventurous, sensitive, always in love, wants to love and be loved, faithful and tender partner, very generous, scientific talents, lives for today, a carefree philosopher with imagination.

There are 247 days till Christmas 2011!
There are 260 days till Orthodox Christmas!

The moon's phase on the day you were
born was waning gibbous.

Isdans

Nå som vi er inne i vinterhalvåret og da er det ingen vei utenom at tv er full av skiskyting, langrenn og og hopp…Ingenting galt i det for dem som liker det, men så har man de som er like meg som like å se på isdans og andre danser slik de gjør det på "skal vi danse?"
Jeg har alltid likt å tro det at jeg har rytme i kroppen og at jeg kan danse, og jeg skal innrømme at jeg danser når jeg går over gulvet med vaskefilla. Slenger jeg ned i sofaen for å se en isdans eller to.. Det er jo masse flinke folk som er der og danser, men alikevel så kommer tankene mine frem (spesielt hvis det er pardans).
De danser og han svinger henne rundt, opp og bortover, men hva om de var i uttakt i en hundredels sekund i det han skal snurre henne rundt i lufta og klarer ikke å ta tak i henne igjen.Rett ned i isen hun går går gitt..Ouuuccchh.Got a hurt! Det måtte jo være flaut i tillegg at det er skikkelig ondt.
Eller at de snurrer rundt og de er i en sånn 90 gradervinkel og hva om han er litt svett i håndflatene og taket glipper? Vi seere ser bare at den kvinnelige danseren er på vei over mot tribunen (lik fart som den gamle dama på vei opp trappa i Gremlins 2). Hvilket tanker skulle hun ha hatt i det hun suser gjennom lufta og ser at tribunen kommer stadig nærmere i en sinnsyk fart?
Jeg må bare si at jeg har noen syke tanker av og til…..

litt mange husdyr?!?

Joda, her en kveld satt jeg meg ned for å se på tv og etter endel zapping så landa valget på Animal Planet, som er en veldig bra dyrekanal i grunnen. Der satt jeg da og gomlet på brødskiva mi når et program om dyr som blir reddet av dyrepolitiet i USA.

Mens jeg sitter der og følger så interessert på programmet så slår det det meg at hvorfor er folk så interessert i å ha så mange dyr i utgangspunktet. Det inslaget jeg så var et par som hadde en del dyr (for å si det mildt) og politiet hadde fått inn en rapport om at det var dyremishandling, det betyr jo det må undersøkes. Politiet ankommer og skjønner ganske raskt at det må ha forsterkninger.

Hvilket syn møtte dem? joda det var nærmere 40 hunder i utgarden, snakk om å få sjokk da gitt. Politet hoppa over gjerdet og da kom husbonden illsint og med hagla. Han tok hagla gitt og sikta på politiet (ikke det glupeste valget den karen hadde tatt – spesielt ikke når den lille "fadesen" resulterte i 10 års fengel). Etter en arrestasjon begynte de få unna hundene alle hundene fra eiendommen til dyrlegen for det var klart at de ikke fått vann eller mat på aldri så lenge.

Det var 35 grader i skyggen og høy luftfuktighet og da må de handle raskt, men når de begynte å nærme seg slutten så var det en av politiet som fikk en glup ide om å undersøke huset i samme slengen. Jeg var sjokkert hva de fant inne i huset og jeg satt trygt i min egen sofa på den andre siden av jordkloden, og da kan jeg tenke meg hvor sjokkert politiet var når de fant at det 50 hunder til inne i huset. Det blir fort 90 hunder det! Er det mulig? Sannsynligvis! Alle hundene hadde helt klart blitt vannskjøttet fra begynnelsen av.

Så var det på’n igjen og nå tok de virkelig og undersøkte hele eiendommen. Joda, der var det noen hester som man kunne se ribbena på dem og noen skikkelig overvektige griser som da viste se å ha levd bare donuts og skillingsboller (ikke så rart at de var overvektige). Den tyngste var bortimot 500 kilo.

Jeg sitter der helt lamslått og brødskiva er for lengst glemt. Det var kanskje ikke så rart at dette paret ble fradømt å ha hysdyr på livstid?

Av og til så er det best å holde kjeft og la folk tro at du er idiot enn at du åpner kjeften og fjerner enhver tvil!!!!!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge om dette temaet, men jeg kunne ikke motstå… Saken er at jeg våkna litt tidligste laget og jeg ble da sittende å se på Mess-TV som går på TVN. Av en eller annen grunn så diskuterte de to jentene som var nattens programledere hva som er Super Bowl. Så hva er Super Bowl? For sikkerhets skyld så gikk jeg på Wikipedia har denne forklaringen: "In professional American football, the Super Bowl is the champion game of the Natiional Football League (NFL)."

Det ble jo DEN diskusjonen hvor disse to bertene hevdet at Super Bowl fullt og helt sluttspillet i bowling (for som de sa - det lå jo i navnet) og motparten var jo alle seerne som skrev inn på chatten at det var sluttspillet amerikansk fotball. Det ble dratt inn amerikansk fotball, soccer og rugby og hvilken definisjon det har. Sånn jeg ser det: Når en amerikaner snakker om "football" så sikter denne personen til american football. Snakkes det om soccer så er det ment slik fotball som vi spiller her hjemme. Rugby er jeg usikker på, men jeg kan tenke meg at det har samme prinsippet som amerikansk fotball.
Den ene programlederen kommer et gullkorn:"jeg er jo blond, men ikke så blond at jeg vet hva Super Bowl er (You could have fooled me, honey!!) - For folkens…Super Bowl det er det spillet hvor man slår ned 10 kjegler.
Av og til så er det best å holde kjeft og la folk tro at du er idiot enn at du åpner kjeften og fjerner enhver tvil!!!!!

Dette har vi lært av Hollywood

Hva Hollywood har lært oss (Film-klisjeenes ABC)
 Ting er ikke alltid slik de tilsynelatende blir fremstillt som – i alle fall ikke i Hollywood. Filmindustriens mekka har også innført nye standarder for ordinære ting og hendelser.

BadBoblebad skjuler alt! Boblene forsvinner aldri.

Barer
Bekymrede menn hiver i seg drinken i en eneste bevegelse, og spør så om en til.

Biler
Ingen bryr seg om å skru av frontlysene eller låse bilen når den parkeres. Alle bilene er dessuten usannsynlig høyeksplosive siden de sprenges i luften ved det aller minste støt.

Biljakter
Dersom man ønsker å forlate et sted virkelig kjapt kommer ikke bilen til å starte før etter flere forsøk. Under selve biljakten vil man før eller siden kjøre gjennom flere politisperringer, forsere et uttall av gangstier samt pløye gjennom grønnsakhagen som eies av en koreaner. Dersom politiet tar opp jakten, reduseres alltid politiets bilpark med en viss mengde utrykningsbiler som ender sine dager som spiker.

Briller
Briller er et handikap. Menn som bærer briller er enten filosofer, forskere, lærere eller intellektuelle. I det øyeblikket en mann blir helt, forsvinner synsfeilen og han behøver ikke briller lengre. Kvinner som har briller er seksuelt hemmet. Når hun mykner opp, forsvinner brillene som dugg for solen. Om kvinnen har kontaktlinser, og hun mister en linse på golvet, kaster alle som er i nærheten seg ned for å lete etter den. Politikere som har briller med farget glass, eller som bærer solbriller, er alltid korrupte.

Bygninger
Alle bygninger har et enormt ventilasjonssystem, som er helt ideelt å gjemme seg i. Det hender aldri at noen vil komme til å se etter deg der. Du har også alltid tilgang til hele bygningen gjennom ventilasjonssystemet. Dersom det er et stort vindu i bygget, vil noen før eller siden bli kastet gjennom det.

Fall
Kvinner faller alltid når de blir jaget. Om det er en mann som flykter sammen med kvinnen, får han henne opp på føttene igjen og hjelper henne så med å springe videre.

Forfattere
Meget temperamentsfulle personer. Forfattere krøller sammen papir når de er irriterte, og de benytter ikke datamaskiner med tekstbehandlingsprogram, men sitter isteden med sine urgamle skrivemaskiner.

Fødsler
Reisen til sykehuset innebærer uvanlig mange problemer, og ikke alt for ofte får kvinnen føde på steder som har et tilstrekkelig antall leger. Kun få timer etter fødselen ser hun ut som om hun aldri har vært gravid.

Graviditet
Dersom en kvinne besvimer uten noen påviselig årsak, er hun plutselig blitt gravid.

Helse
Hoste er et symptom på en sykdom med dødelig utgang.

Kampsport
Alle personer som har et asiatisk utseende er eksperter på alle typer kampsporter. En gjeng med svartkledde ninjaer angriper aldri helten samlet, men går frem en og en, og får siden lide et solid nederlag takket være denne imbesille strategien. Du vil alltid overleve en kamp (eller for den saks skyld en krig), så lenge du IKKE viser frem bilde av kjæresten din som sitter hjemme og venter på deg. Helten vil ikke vise noen smerte mens han slåss, men han ynker seg når heltinnen renser sårene hans.

Klær
Når man stjeler et vilkårlig plagg, passer dette som hånd i hanske.

Låser
Uansett type lås kan med letthet åpnes med en hårnål eller et kredittkort.. så lenge det ikke brann i en bygning, og en baby er innelåst.

Mørket
I mørket avgir en tent fyrstikk like mye lys som en 500 watts lyspære.

Panikk
Når en kvinne skriker opp i panikk, holder hun hendene på kinnene.

Penger
Når en kvinne har forlatt restauranten etter å ha kranglet med en mann, legger han alltid noen sedler på bordet uten først å ha sjekket hvor stor regningen er. Det samme skjer i barer. Å få vekslepenger tilbake er tydeligvis ikke så nøye.

Politi
Politisjefen er alltid forbannet på stasjonens beste detektiv og truer ofte med å utestenge ham fra all videre tjeneste. Når dette skjer løser detektiven mordgåten på egen hånd. To politikollegaer som patruljerer sammen er alltid hverandres motpoler. En eller annen gang under en politietterforsking vil det bli nødvendig å besøke en strippeklubb!!

Radio / TVNår helten vil se / høre nyheten som omhandler ham eller kjeltringen, skrur han på TV-en i samme sekund som nyhetsoppleseren kommer til akkurat det innslaget. TVen, eller radioen, skrus av like etterpå at innslaget er over.

Shopping
Man anvender alltid en brun papirpose uten reklame til å bære hjem varene, og papirposen kommer til å revne i det man setter den fra seg på kjøkkenbenken. Om posen revner midt på gaten, er dette en finfin måte å komme i kontakt med det motsatte kjønn på.

Skoler
Timene er alltid meget korte, og læreren blir alltid avbrutt midt i en setning av skoleklokken som ringer ut.

Soldater
Dersom en soldat viser frem et foto av kjæresten hjemme i småbyen, kommer denne soldaten til å dø innen få minutter. Dersom soldaten har fått vite at han skal få reise hjem, dør han før innen en halv time.

Spise frokost
Mødre er alltid oppe først og steller i stand en bastant frokost. Familien er samlet rundt bordet i 30 sekunder før de begir seg hen til skolen eller jobben. På disse 30 sekundene klarere de å få i seg en brødskive og et glass juice, og dette klarer de seg på gjennom hele dagen. Far i huset nipper til kaffekoppen tre ganger, ser på klokken, sier at nå man han dra og tar på seg jakken samtidig som han nipper til kaffen nok en gang.

Tau
Om man blir bundet på hender og føtter, er det enkelt å komme seg løs ved å file over tauet mot en skarp gjenstand (for det finnes nemlig alltid en skarp gjenstand i umiddelbar nærhet.) Helten later alltid som om han er bundet og benytter seg av overraskelsesmomentet ved å
hoppe ut av tauet akkurat i rette øyeblikk.

Taxi
Når man kjører taxi er det unødvendig å se på lommeboken når man skal betale. Bare ta opp en vilkårlig seddel og gi til sjåføren. Det vil alltid være det riktige beløpet.

Teknologi
Har man en datamaskin kan man, ofte med hjelp fra en ekspert som sitter i rullestol, infiltrere en fiendtlig organisasjon og således få tilgang til filer som befinner seg i sjefs-kjeltringens bærbare PC.

Telefoner
Folk presenterer seg aldri i telefonen. De sier heller ikke "ha det" eller "adjø" når de er ferdige. Sjelden behøver de en telefonkatalog, en adressebok eller nummeropplysningen, da de har et uttall av telefonnummer i hodet – selv telefonnummer til venner de ikke har sett siden grunnskolen. Dersom telefonen ringer midt på natten, og vedkommende som ringer befinner seg i stor fare, går det lang tid før man svarer i telefonen – etter først å ha mistet rører i golvet en gang eller to. Dessuten starter alle telefonnummerene i Amerika med 555- .

Toaletter
Det er kun menn som benytter toalettet slik det er tenkt. Kvinner benytter toalettet for å friske opp sminken.

Tårer
Kvinner gråter i badet eller i dusjen. Dersom de gråter i dusjen, kommer de til å rygge bakover mot veggen og så gli nedover til de sitter på golvet. Menn gråter helst på slagmarken, fortrinnsvis når det regner.

Under ild
Heltene blir alltid skutt enten i armen eller i benet, og fikser lett dette med et lommetørkle eller lignende som øyeblikkelig stopper blodet. Etterpå skyter de tilbake på kjeltringene som besatte. Dersom du må lade pistolen på nytt har du alltid mer ammunisjon, selv om du i utgangspunktet ikke hadde tatt med deg ekstra patroner.

Utsikt
Bor man i Paris, spiller det ingen rolle hvor i Paris man bor – man har alltid utsikt mot Eifeltårnet uansett. Bor man ett eller annet sted i New York, har man alltid utsikt mot Empire State Building, og det kan også være OK å vite at dersom man bor et eller annet sted i Moskva, har man alltid utsikt mot Kreml.

Vær
Når heltinnen sier "- Jeg tror det kommer til å regne snart", så begynner det faktisk å regne.

Finnes det spøkelser?

Jeg er vel blandt de første som sier at det er mer mellom himmel og jord enn det som kan forklares.
Ei helg når jeg var 16 år så skulle jeg være alene hjemme og det gikk jo greit. Etter at jeg lå i sengen og leste så plutselig så jeg at jeg at det noen går over stuagulvet. Det hørtes slik som når eldre skal gå når de ikke helt får med seg føttene.. Det var subbing med føttene. De "gikk" fra stua og til kjøkkenet. Tatt i betraktning at jeg ikke har opplevd noe lignende tidligere så må jeg innrømme at jeg gele in knærne. Når jeg forteller denne historien så tror folk at jeg er steine tullat. Joda, jeg har hørt forklaringene at jeg har sovna og var i innsovningsfasen, jeg bare innbiller meg det for det er det jeg vil tro, Jeg har bare skremt meg selv osv og osv. La meg si det slik: JEG VAR VÅKEN!!! Jeg har hele tiden lurt på hvem det kunne ha vært.

Jeg har også Déja-vu veldig ofte og i tillegg så har jeg vardøger i den form av at ens energi kommer gjennom døra 5-10 minutter før de gjør det). Jeg hadde ikke så mange av dem når jeg bodde hjemme hos mine foreldre, men etter at jeg flytta derifra så har det kommet mer og mer. Det er noe jeg har "arva" fra mor mi. Hun hadde riktignok sterkere enn det jeg har.

Her et eksempel: Jeg huske at når jeg bodde hjemme så hadde hun laget middag så setter hun kasserollene på bordet. Paff spør jeg hvorfor for pappa er jo ikke hjemme enda. Joda, han er hjemme, han. Han kommer opp trappa om fem minutter fikk jeg som respons. " Hæ" sa jeg… Da kommer det fra mamma at: "sjekk klokken din når han kommer da" sa hun. Joda.. Det slo ikke feil!

Intuisjonen min ble betraktelig forsterket etter at jeg ble gravid med sønnen min (om det har en sammenheng vet jeg ærlig talt ikke).
Men Jeg har flyttet endel gang siden jeg jeg flytta hjemmefra i 1996 og det er i denne leiligheten som jeg har nå som det er størst aktivitet.

Jeg kjøpte denne leiligheten i 2001 og hun som jeg kjøpte den ifra var passert 85 år ville egentlig ikke selge, men innså det at det var for det beste ettersom hun var lettere skrøpelig til bens. Når man er litt skrøpelig til bens, da er det ikke det beste å bo i 3. etasje hvor det ikke finnes heis. Hun som hadde leiligheten før bodde her fra 1976 til 2001 så da er naturlig at hun har "tilhørlighet" til denne leiligheten.
Jeg vet at her jeg sitter ved PC-bordet mitt så hadde hun salongen sin. Det har hendt at jeg har sittet her og så kommer det en kjølig gufs forbi meg og jeg har kjent parfymelukt. Det er ikke min parymelukt for den lukten jeg kjente var en tung "Obsession"-lukt.

Guttungen min har en særegen måte og røsk opp dørene. Døra inn til soverommet er litt småtreg så der må ta i litt slik at den skal åpnes. En kveld sitter jeg og ser på TV’n så tar B og røsker opp døra, men han kommer ikke ut. Det var da rart tenkte jeg så jeg gikk til rommet, men døra var stengt den. Gikk inn på soverommet og der lå B sov som en stein.

I går skjer det igjen B hadde lagt seg og jeg var i telefonen så hører at han slår av og på lysbryteren. For det er jo så artig å terge ho mamma når hun er i telefonen og speselt hvis hun er sliten i tillegg. Etter ei stund så blir jeg lei og går skal si fra at B skal slutte, men når jeg kommer til soverommet så slutter det med klikkelyden og når jeg åpner døra så lå han allerede og sov. Det er ikke mulig at har rukket å løpe fra lysbryteren hoppe under dyna og late som han sov på de sekundene det tar for meg å gå fra sofaen og til soverommet.

I går snakket jeg med pappa på telefonen så sier jeg hva jeg opplevd den helgen jeg var alene hjemme. Da kommer det at mamma har også hadde hørt tassingen. Før mamma ble sammen med pappa så var hun hun gift med en mann som ble syk og døde. Når helsen sviktet så ble også føttene skrøpelige…Mamma hadde visstnok sagt til pappa at hun hørt ham i mange år etterpå. Da sier jeg at det kan hende at det er han jeg har hørt den gangen. Kan tankes sier han da:)

Noen andre som opplevd noe uforklarlig?

(joda, husets spøkelse romsterer en gang i mellom, men det er bare koselig)

Min sønn har funnet ut hva han skal gjøre

Min sønn har funnet ut hva han skal bli når han ble stor og han skal bli rockestjerne! Jeg for min sin del tar det ikke så tungt for han kan bestemme seg mange ganger før han er voksen. I 5-årsalderen skulle han bli trommeslager sa han. Han satte i igang med å øve med mine kasseroller og sleiver.. Sabla bråk ble det jo:)
Så kommer han i 6-årsalderen så få han den geniale ideen om at han skal bli gitarist. Jeg måtte spørre om trommene og hva med den drømmen? Nei, sa han..han skal spille gitar for han skal ha seg kjærester og mange kjærester skulle han ha. "Men", protesterte jeg.."trommeslagere får seg sikkert kjærster de og". Jo, sier han..men ikke så mange! Jeg måtte kvele en latter.
Ifjor når han var 7 så kom han på at han skulle gå tilbake på trommene sine. Jeg måtte spørre hva som skjedde gitaren og kjærstene hans..Han så olmt på meg og sa at jeg måtte forstå at han kunne risikere å få jentelus og dø..En ny latter måtte kveles. Ja, ok? sier jeg…Da får jeg finne en trommelærer til deg slik at du får lære deg å spille tromme da, sier jeg. Men mamma, det trenger du ikke sier han. Jeg kan spille trommer, jeg. Jaha…Du har jo aldri prøvd å spilee ordentlig trommer du spør jeg forsiktig. Det spiller ikke rolle det for spille på trommer det kan han. Så selvtilliten er det ingenting å si på..
Det skal jo også sies at han skal jobbe seg rik for å gi meg penger slik at jeg slipper å jobbe. Det var jo ikke med måte hvor mye penger jeg skulle få. Han sa at når han ble rik så skulle jeg få 100 tusen millioner Dollar. Så guten tenker jo på mor si:)
Så han holder på med den trommedrømmen sin enda…øvinga er det så som så med… Vi får ta det med tiden.

(han er nå 12 år og skal fremdeles bli rockestjerne - ikke mer enn det og ikke gitartimer er tatt:))

Jeg blir overkjørt av skolen

Jeg leste en blogg tidligere om ADHD som er skrevet av barnesinn og jeg ble litt inspirert så derfor vil jeg dele noe av min erfaring. Jeg har skrevet et par tidligere, men syntes at de ikke var oversiktlig eller ga så mye mening så derfor så slettet jeg de to så skrev jeg dem på nytt i dette ene innlegget og jeg håper at jeg får med alt. Dette kommer til å bli et langt innlegg.

I 2001 var jeg på et møte med helsesøster, barnehage og diverse fra helsevesenet. Grunnen til dette møte var at jeg har en sønn som er tre måneder prematur og da ble holdt møter for oppfølging av tassen.. Jeg snakket med helsesøster for jeg ville la ham bli utredet for ADHD ettersom at var så veldig aktiv..enten hadde han ADHD eller så var så var han bare litt villere enn gjennomsnittet. Vi hadde noen villbasser i familien, men de hadde jo roet seg etter hvert som de ble eldre.

Jo da, helsesøster skulle sende en henvisning til PPT og etter en stund så ble jeg kontaktet av PPT og etter noen runder med møter med PPT, barnehage og meg ble det bestemt at saken skulle opp til BUP. Snøballen begynte å rulle og han ble testet i alle retninger, det ble intervju av psykolog, det ble tatt MR av hodet, jeg og barnefaren ble også intervjuet av psykolog, undersøkelser av diverse leger og dette pågikk i nesten tre år. Og ikke for å glemme alle de skjemaene som vi måtte fylle ut og det er ikke er et skjema som inneholder 10 – 15 spørsmål… Vi fikk ei tjukk blekke som inneholdt 200 spørsmål om alt mulig og hvor ofte.

Av og til trodde jeg at dette kokte vekk i kålen slik at det ikke ble noe av noe, men i slutten av 2004 ble jeg kalt jeg inn til et møte med psykologen og der ble jeg fortalt at de kunne ikke konkludere eller ekskludere hvorvidt han har ADHD eller ikke for som de sa så kunne han bare umoden for alderen, men for at han skulle få hjelp i henhold til spes.ped, og diverse tilbud fra kommunen så måtte de ha en diagnose så de valgte å gi ham diagnosen. Jeg spurte om hvordan dette skal håndteres og behandles og jeg fikk mye hjelp. Medisineringen kom jo bane og jeg ble fortalt at den hjelper ikke alle og den trenger ikke være det rette for min sønn.

Men jeg fikk betenkningstid og jeg bestemte meg for at jeg ville prøve medisin. Jeg gjorde ikke dette med ett lett hjerte o jeg liker ikke at han tar medisin. Vi var også enig på det siste møtet jeg at vi skulle snakkes til sommeren for å evaluere sitasjonen på nytt. Hvis det ikke var noen endring og ikke trengte å forandre noe så ble vi enig på at mappen til guttungen skulle legges ned i fjernarkivet.

 Men når jeg gikk fra det siste møtet så fikk jeg en sørgeperiode. Tankene som gikk i hodet mitt var: Hvorfor? Hvorfor ham? Det gikk ikke lenge så fant jeg ut at jeg bare riste av meg den holdningen for han var fremdeles den samme sønnen som elsker over alt på jord, han er den samme blide og aktive gutten han var før dette.

Jeg leste alle brosjyrene og denne informasjonsmappen som jeg fikk samtidig som jeg hev meg over internett og søkte på temaet og printet og leste side opp og side ned. Mange timer har gått med på denne aktiviteten, men det er jo nødvendig å holde seg oppdatert på dette emnet og prøve å forstå hva som foregår.

Hverdagen kom og barnehagen har jo vært med fra begynnelsen og de har gjort sitt for at alt skal gå knirkefritt. De leste om temaet og gikk helt opp i dette… Det virket som at guttungen var det første barnet de har hatt som har denne diagnosen.  Det eneste de har vært bekymret for er tassen ”flata ut”.. Han var ikke like sprudlende som før og han var mer likegyldig, men jeg så jo aldri noe av dette når han var hjemme for da var han den samme gamle. Han var mye roligere, men fremdeles aktiv og det på en helt annen måte.

Året etter begynte han på skolen og jeg ga skolen all informasjonen om sønnen min, men da begynner herligheten. Læreren til guttungen sier til meg at jeg må dra til BUP slik at han kan få høyere dosering på medisinen og etter hennes utsagn så hastet det visst med en forhøyning av medisinen. På det grunnlaget at guttungen er en smule urolig i timen.. Men det er ikke hverdag det skjer. Det var ille nok at læreren sa dette, men det var også måten det ble sagt på også. Jeg var bare ærlig jeg sa at det ble ikke gjort på grunn av at guttungen har en dosering som passer for ham dessuten så er det tre doseringer på Concertaen som tassen bruker og det er 18mg, 36 mg og 54 mg. Han bruker 36 mg og 54mg er ikke anbefalt daglig dose engang. Jeg sa også det at: ” Vis meg den ungen som klarer å sitte 45 minutter x 5 uten at den ungen blir urolig”. Hun sier hun at hun skulle ringe til BUP og snakke med dem… Å himmel tenkte jeg og jeg så for meg det scenarioet at hun ringte ned dit og forlanger at guttassen får mer medisin.

For å ha mitt på det tørre så snakket jeg med tok jeg kontakt med BP hvor jeg sa hva som har blitt sagt og gjort, men da hørte jeg den legen ble lettere oppgitt og fikk beskjed at det var mitt valg å la tassen få en endringsdose, men som sagt var den i fjernarkivet og den kunne ikke tas opp før det lå en ny henvisning på bordet. Dessuten så har ikke lærere noe med hva som er bestemt av foreldrene og de må innrette seg deretter, ikke minst så gir de ikke ut informasjon heller uten tillatelse. Jeg har hele tiden vært åpen med at alle som jobber med sønnen min skal få innsyn i mappa hans. Etter fremtoningen fra læreren så bestemt jeg for å stenge mappa hans.

Denne læreren visste ikke engang sin arme råd på hva hun skulle gjøre. Jeg sa det til henne at mappa var kommet i fjernarkivet for at dette det skal åpnes igjen så må det foreligge en ny henvisning. Det var ikke få ganger hvor jeg fikk telefon på jobben hvor læreren er ”helt i fra seg” og sier: ”har du husket på å gi ham medisinen” Jo da sier jeg for meg gir da han medisin hver eneste dag og da kommer det fra læreren: ”vi har snakket sammen og vi trodde ikke at du har husket det, sjø”. Hva gir du meg? Selvfølgelig gir jeg ham medisin hver dag.

Tiden går og han begynner etter hvert i tredje klasse og leksa er den samme og jeg forklarer det samme hver eneste gang. I tillegg så har det vært en del møter og da sier jeg for at medisinen skal fungere optimalt så må det tilrettelegges skikkelig undervisningsopplegg for som han også rettigheter til. Det var jo innrømt at han har rettigheter og de har jo innfridd det. Så får jeg høre det at han er sånn halvsløv rundt i tolvtiden grunnet lite mat.

Først alt skulle legges frem på bordet så sa jeg at jeg har registrert at han ikke spise maten sin på skolen, men da fikk jeg bare beskjed at han kan ikke tvinges til å spise… men da holdt jeg på å miste besinnelsen og sa det at han er 9 år har bare skarve 25 kg på kroppen så da måtte jeg spørre hvordan de kunne forlange at han er sprudlende og opplagt at de ikke engang ser til at han spiser maten sin. Da skylder de på at han ikke spiser frokosten sin og visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine. Jeg sa at han spiser frokost, men det er bare det at han våkner allerede rundt i sekstiden og frokosten er ferdig inntatt til klokken er sju og kanskje litt frukt og grønt halv åtte, kvart på åtte mens han ser på Cartoon Network(Det skal også sies at dette er på en god dag hvis han har appetitt). Da er det slik at han er sulten igjen før lunsjen som er rett før klokken 11.

Det ble jo sagt på det møtet mye rart, men det jeg reagerte mest på at de skulle til og med fortelle meg hvordan jeg skulle oppdra han… Jeg hadde mest lyst til å gå derifra. Grunnlaget for det at de skulle ”lære” meg å oppdra gutsekken fordi at han våkner så tidlig om morgenen.. Det er jo bare å si at det er natt så ordnet alt seg og han sover lengre og lengre om morgenen. Problemet var visst at han så på Cartoon på morgenen. Han har holdt på og demonterte hjemmet mitt vi fikk Cartoon.. Så nå er det ikke så ille at han sitter i ro og ser tv om morgenen.  

Nå som han går i tredje klasse så han fått en ny lærer mens den forrige læreren er støttelærer. Så den ”gamle” læreren har ”bearbeidet” den nye læreren om dette. På det siste møtet jeg var på ble sagt at han ikke er rolig i timene, men jeg spurte nok en gang hva han gjorde ettersom han ikke var rolig i timene.. det var jo at hele tiden at han satt urolig på stolen og at han trommet med fingrene. Jeg sa også på det siste møtet at det var ikke bare å proppe i ham medisin for det er jo ikke halspastiller som jeg gir ham. Jeg sa han trenger ikke å ta mer enn det han gjør når den han har fungerer fint. Spørsmålet jeg fikk var at: ”hva baserer du det på?” Jeg måtte si at jeg baserer det på observasjonen jeg har gjort når han er hjemme. Jeg poengterte at det hørtes rart ut han ikke var rolig skolen, men han var rolig hjemme. Læreren sa da: ” medisinen fungerer vel bedre når han er hjemme da”. Da måtte jeg jo forklare det at enten så fungerer medisinen eller så fungerer den ikke.

Jeg spurte om de hadde fått tilbake rapporten om dysleksi-testen som han tok en tid tilbake, men det hadde de jo ikke… Lettere oppgitt sa jeg at det var jo kanskje ikke noe vits med å planlegge noe som helst FØR vi vet om han har dysleksi eller ikke? Jeg hadde jo rett i det da. Uansett hva jeg har fortalt på disse møtene og hvordan han er hjemme så blir jeg overhodet ikke hørt for de har funnet ut ting på egen hånd og da er det sånn. Jeg fikk et ark fra læreren hans hvor det stod hva vi hadde diskutert på det siste møtet og jeg fikk jo helt bakoversveis for det var bare det de hadde sagt og ”bestemt”, men det var ikke tatt med noe av det jeg sa. Det fylte under ei side av et dataskrevet ark med en skriftstørrelse på 14. Jeg satte meg ned og fylte inn hva jeg ville ha frem på møtet også. Jeg la til fire sider med bare av mine notater (slik at jeg ikke glemmer det)

Etter noen dager senere fikk jeg en telefon fra PPT og det første hun sier at hun kan ikke så mye temaet eller at hun kjenner ikke saken så godt heller? Jeg som foreldre til en gutt på diagnosen ADHD ønsker ikke å høre at de ikke har peiling når dette skal være jobben deres. Hun sa at hun har vært i kontakt med SFO og de sa jo at tassen var fin når han var der og jeg sa at han var fin når han var hjemme derfor var det ikke grunnlag for å øke doseringen. Jeg spurte om det var opp til foreldrene å undervise lærerne eller at det var opp til hver enkelt lærer … det visste hun ikke, men hun sa det skolen hadde fått et par filmer om dette temaet.. Jeg sa jo det ikke er bare å proppe i dem medisin for det er noe som heter bivirkninger også.. Og da kommer det et gullkorn:” han kan vel få noe nedsatt appetitt”. Da begynner jeg å bli litt sint og sier at det er ikke bare appetitten som er på virket av bivirkningene, men blant annet er så er det magesmerter, dyspepsi (det har med fordøyelsen å gjøre), Utslett, depresjon, dobbeltsyn, vekttap, fiendtlighet, svimmelhet, tics, vertigo (det har med balansen å gjøre) og til slutt det verste som kan skje og det er at barnet er suicidal. Jeg sa også at jeg ville ha en kopi av rapporten av den dysleksi-testen tassen tok. Åja? Ja kan vel ordne det. Er det ikke vanlig prosedyre å gi slike ting til foreldre da?

Konklusjonen på testen? De kunne ikke konkludere eller ekskludere om han har dysleksi, derfor så var det en ide å se på medisineringen. Den var ikke med på for jeg sa jeg ga meg ikke med forklaringen for om det tok en test, fem tester eller tjue tester så skulle han ta så mange trengtes for å få det avklart.. Hun sa at hun kunne ta ny test..med tiden!

Så sier hun det er jo en ny type medisin som heter Strattera, men da avbrøt jeg henne og jeg sa jeg skal ikke la han begynne på annen type når han har en grei dosering med den han har. Så når det kommer til Strattera så har det blitt registrert dødsfall av barn i USA grunnet hjertestans og aller fleste av dem brukte Strattera.

Det hele har virket slik på at sønnen min er den første som kommet med en slik diagnose og ingen visste noe om noe på dette området.

En ting er jo hvis skolen utrykker bekymring for det aktuelle barnet, men det blir noe annet at det kommer og overkjører foreldrene helt. Jeg er for at skolen skal være involvert i barnet og alt det der, men de må da være obs på sin besøkelsestid.

Skolen er jo en ting som man må håndtere, men man skal jo heller ikke glemme samfunnet og såkalte forståsegpåere (særlig kommer slike ting av de som ikke barn selv) som sier at det er jo bare legge grensa det og ikke forhandle med barnet. La meg si det sånn så hvis man forteller barn hva de skal gjøre, du har med å høre meg og mitt ord er lov – det kommer ikke til å gå bra for mer strammere linen er jo mer trassig er ungen. Ikke misforstå: barn trenger, bør og skal ha grensesetting, men det måten det blir gjort på som er cluet. 80 % av tiden som jeg er sammen med sønnen bruker jeg den på å forhandle og det funker 90 % av gangene. Så har du dem som sier at det er ADHD kommer av at han spiser ikke opp grønnsakene sine… Nei, man får ikke den hvis man spiser noe av en ting og ikke noe av annet. Man får heller ikke ADHD hvis man sukker. Okei, man blir mer aktiv når man har sukker i kroppen, men det er ikke nok å si at det er ADHD. Det er mange utsagn når det kommer ADHD og det er mange av dem som sier det er ikke noe som heter ADHD og vi foreldre bruker det som en unnskyldning for at vi ikke gidder å ta tak når det gjelder barneoppdragelse. På den andre siden har man de som innser at er en diagnose som heter ADHD som med medfølende blikk som skriker: ”stakkars vennen, er du syk du da og hva slags sykdom er det da?” Sønnen min er IKKE syk, han har en diagnose og det er en tilstand. Jeg kjenner at nakkehårene når jeg hører sønnen min er syk.

I mange tv-program som har blitt sendt her i Norge og andre steder i verden er jo at de finner frem de barna som er mest preget av ADHD og til og med hvis barnet har andre ting å slite med. Så når jeg snakker med folk må jeg hele tiden ”forsvare” sønnen min for at har den diagnosen som han har. Sønnen min har ikke problemer temperamentet, han har ikke tilleggsproblemer og han har bestandig vært smørblid med mange prosjekter i sving.

Jeg forstår at det mange som er oppgitt av skolesystemet eller hvis de ikke blir hørt på av PPT for å sine små håpefulle utredet.

(oppdatering: her er det mye som skal oppdateres slik at jeg kommer skrive et nytt innlegg på dette senere)

Plastisk kirurgi

Etter en halv dag på jobb (vel, grunnen var jo at jeg hadde ikke fått med meg at jeg hadde fri i dag - istedenfor dra igjen så jobbet jeg likså greit en halv dag)

Uansett, så setter jeg meg ned med glass brus og skal bryne meg på denne blogg-saken, men før jeg kommer meg så langt så leser jeg noen nettaviser. Der på dagbladet.no så er det en sak om Monica Øien hvor hun hadde gjort en repotasje om plastisk kirurgi.

Hun fikk gjort en analyse av ansiktet sitt og da fikk hun beskjed at hun har et høyt antall rynker, moderat underleppe, tynn overleppe og et høyt bakterieinnhold i huden. I tillegg anbefales hun å ta restylane og Botox, samt at kirurgen mener hun burde ta panneløft.

Monica Øien spurte om det  var nødvendig å tukle med "Guds skaperverk" og det svaret var:" han var Guds instrument". Jeg har ikke noe til overs for den type kirurgi med mindre at det er en nødvendig. Og jeg mener at Charlize Theron som sa engang at rynkene er ansiktets fotoalbum, så hvor kludre til med relativt unødvendig kirurgi?

Skal ikke så veldig langt når man ser mislykkede inngrep

Jocelyn wildenstein gikk "amok" når manneb hennes skiftehenne ut med en yngre modell - kan ikke si at dette er en forbedring akkurat.



Peter Burns



Jocelyn Wildenstein


<><>

<>

<><>

Amanda Lepore -

Jeg synes at jeg skal være fornøyd med den jeg er:)



little miss perfect eller sikker vei til evig uskkerhet for resten av livet.

Jeg ble sittende å se på et program her om dagen som heter Little miss perfect og det handler om skjønnhetskonkurranser for barn mellom 5-10 år. Barn helt ned i 5 års alderen blir dømt utifra utseende og hvor talentfulle de er.

Jentene har små strutteskjørt, stivspraya hår, bleika tenner og et tonn med sminke slik at de skal forestille små voksne. I tillegg til dette så blir de spraya med brunfarge. Mødrene (det er hovedsakelig mødrene) er ikke hakket bedre for de går så langt at de skyter inn botox i ansiktet og bleker tennene.

Jeg må si at jeg er sjokkert, trist, kvalm og skremt når jeg ser disse jentene. Slik ut det ser ut ifra mitt sted så er det foreldrene som vil dette mer enn barna. i mange tilfellene så lever disse mødrene drømmen gjennom barna.

Foreldrene sier at barna liker å kle seg ut og leke prinsesser. Jo da, det kan jo hende, men ikke hele tiden. Når jeg vokste opp så likte jeg kle meg ut som prinsesse, men i mammas kjole og altfor store sko.. aldri på dette stadiet.

Det er noen av foreldrene som sier at barna kan si stopp og da stanser de med skjønnhetskonkurranser. I den siste episoden så var det en av jentene som ikke ville gjøre dette og da sa hun stopp. Mora sa at det var ikke et alternativ. Det hørtes nesten ut som at mora ofret så masse dette at dattera ikke fikk ødelegge dette for mora. Lurer på hva dette lærer ungene? Barna blir dømt etter utseende, men det kan jo bare være en vinner.

De andre sitter og gråter fordi at de ikke vant. Hvilke signaler gir det en 5åring når avgjørelsen sier at du vant ikke for at du ikke er pen nok. Unger er jo verdensmestre med å tro at alt er deres feil når det ikke går etter planen.

En av foreldrene presterte å si at: You may be offended if you have an ugly child. er det mulig? det er også endel kniving mellom mødrene..en del av gamet er spisse albuer og stor munn… samtidig så skal de lære at alle forskjellig og hvordan man skal behandle andre mennesker.

hva hendte med la barn være barn?

Hvordan håndterer man en vanskelig nabo

Saken er at jeg har en nabo som er lettere sprengt (mangel på et bedre ord). Når det er noe som går han imot så går han i sikringsskapet mitt og slår av hovedbryteren.

Det spiller ikke rolle om det er tidlig på dagen, ettermiddagen eller på kvelden eller natta. Han har til og med slått av hovedbryteren når jeg ikke har vært hjemme.

Jeg bor i blokk og det er av disse blokkene som ble reist på 70-tallet.. Jeg vet vet ikke hvordan det er med andre blokker, men hos oss så er det slik at sikringsboksene er i hovedgangen og det er også slik at nøkkelen som vi har passer til alle sikringsskapene.

Et av eksemplene er at det var en ettermiddag i 2008 hvor jeg holdt på å lage mat. Klokken var rundt 17.00. Sønnen min var på soverommet og spilte på sin Playstation og min far var på stuen og så på tv. Mer visste ikke vi før lysene var slukket. Jeg kom fram til døra tidsnok å se gjennom tittehullet at han sprang ned trappa.

Eksempel nr to var at jeg kom hjem fra jobb sent på kvelden for et par mnd siden. Jeg satt og kikket tv og når klokka var 00:30 ble mørkt enda en gang.

Et annet tilfelle er at far min var barnevakt og når han kom ut for å kjøre hjem så var to av dekkene skåret av med kniv. Jeg var ikke der når det skjedde, men jeg må si at mistanken er veldig sterk mot XXXXX XXXXXX.

I dag skulle jeg til boden min og da var alle hengslene plutselig borte og det som holdt døra på plass var henglåsen. Jeg er den eneste som har boden der jeg har den. tillegg så skal den døra være bestandig låst..det betyr at den person som har tatt hengslene har også adgang til den døra som igjen betyr at det er bare beboerne som har nøkler til den. 

For en del uker siden så ble det en konfrontasjon hvor han innrømmet at det var han som var som slo av hovedbryteren. Han sa at jeg vasket klær om natta. Det har vært en eller to anledninger hvor jeg har å måtte sette på en klessvask sent grunnet turnusarbeid. 

Er ikke få ganger hvor han har kalt min sønn for en jævla idiot når jeg står rettved siden av… jeg gått i strupen på han hver eneste gang…

Når det er sagt så vasker han i tillegg klær på natta. Det er ikke få ganger hvor jeg har hørt at sentrifugen har gått for fullt klokka fire på natta. I tillegg så har det gått en del høy musikk på natta og at han ikke har vekket sønnen er et under. Det er ikke få ganger hvor jeg har våkna til Iron Maiden… Jeg er en stor maiden-fan…men ikke klokka fire på natta.

for å gjøre saken verre  så hadde jeg ei dørmatte som jeg måtte kaste ettersom den ofte var klissvåt og stinket urin.. kan ikke ha mye fantasi med å vite hva som foregått der i gården.

Denne naboen bor under meg og han super tett på flaska for å si det slik… Jeg har snakket med den naboen som ved siden av meg og jeg er ikke den eneste har har gjort dette mot. Mange naboer fått strømmen tatt fordi at livet går han imot. Om det er kommet andre klager på han vet jeg ingenting om.

Er det noen som har tips til å handle slike skrullinger?

Jeg har allerede lagt klage til Borettslaget senest i kveld.

(oppdatering: styret i borettslaget har hatt møte med oss og det kom ingen vei med det for det er ingen bevis)

I dagens media er det masse artikler om hvordan kvinner ( og menn) skal se ut for å bli lykkelig.

Jeg har lagt merke til at modellene på catwalk'en blir stadig tynnere, mens hverdagskvinnene er mer og mer overvektig, Kan dette ha en sammenheng på at medienes press på kvinner skal se ut på en spesiell måte og oppføre seg  på? Ja, det tror jeg… riktignok ikke alle tilfellene, men i mange tilfeller.

Det er også sagt at de modellene "kleshengere" for klærne. Ikke skal jeg si høyt hvor lite jeg kan eller bryr meg om mote for det er veldig lite for jeg har min egen stil og trives med det.

I flere ukeblader er det sider opp og ned "mist 10 kg på 4-5 uker". Hvor helsemessig forsvarlig er det egentlig? For ta et eksempel: hvis en person  går ned x antall kg på et x antall uker for å komme seg inn i badedrakta til sommersesongen. Hva med når kuren er over og personen begynner å leve som før? Jeg regner med at h*n legger på seg de kg som er tatt av + at det sniker et par kg ekstra .

Mitt spørsmål er at: kan man ha noen  kilo og fremdeles være lykkelig. Ut ifra meg selv så er svaret ja. Jeg har noen kilo for masse og jeg er jo lykkelig, jeg.

Hvordan kan det være de som sier at de vet bedre enn meg når det handler mitt liv. Jeg har lest artikler at det er de som sier mellom linjene at: "Lille venn, hør på meg nå for jeg vet bedre enn deg, du er ikke lykkelig". Da er da jeg vil skrike at: "helvete om du gjør!!!!" jeg kjenner at nakkehårene reiser seg nå det er folk som skal uttale seg om i første omgang ikke har noe med eller andre omgang vet noe om.

Jeg har snakket med personer som har gått gjennom en kostholds endringer og jeg har leste en del blogger. Kudos for de som ønsker denne endringen og at de greie det. Jeg kan tenke meg at de ikke er lett.

Selvfølgelig er det en del helserisiko i det å være overvektig som for eksempel ryggproblemer, diabetes, hjerteogkarsykdommer, slitasje på leddene og sikkert en del andre som slenger seg på.  Det er ikke alle som har de problemene.

Jeg har også fått med meg at det har vært en del kvinner av variable størrelser  og hvor de bretter at de elsker livet, men i kjølevannet av dette så kom det rosende ord av de som støtter dem, men samtidig som det frem at de som har gått ned 5-30 kilo hvor de uttaler seg at siden de ikke likte seg selv så er det ingen som liker seg selv hvis de er litt store.

I filmen Precious  så spiller Gabourey Sidibe en 16 år gammel fattig jente fra New York, som blir mishandlet av sin egen mor, og som venter sitt andre barn. Det første fikk hun med sin egen far.

Men saken er at hun hadde uttalt seg hvordan hun elsker i hvordan hun ser ut. Det var da de som mente at hun ikke er ærlig når hun sa det. Hvorfor skulle ikke hun være ærlig?

Ikke skal jeg sitte her at det er enkelt å si man er man er lykkelig og har noen kilo til overs, som sagt så har jeg noen kilo til overs. Jeg har ikke bestandig hatt det slik, men jeg (jeg kan kun snakke for min egen del) begynte å si til meg selv at jeg var noe og ingen skulle si til meg hva jeg skulle gjøre.  Jeg begynte å si til meg selv at hvis ingen tok meg for den jeg er så til helsike med dem for det er deres tap.

Må vi virkelig stå samme bås eller er vi unike nok til å være oss selv.

En ny fedme-debatt

Da er det på’n igjen med en ny debatt om fedme og det er en bra og en nødvendig debatt.
Denne gangen er det Kari Jaquesson som er i vinden med at man har ikke en sykdom, men man er feit.
Ikke at jeg har så mye medisinsk bakgrunn(ut i fra det jeg har fått med meg så har ikke hun det heller), men jeg kan bare snakke for min egen del.

Synes at Kari er ekstremt sneversynt når hun prøver å bagatellisere en situasjon som rammer en del mennesker. Det gjør hun ved å hevde at man har ikke fedme, men er feit. I at hun kommer med en flåsete kommentar viser mangel på respekt og liten intelligens.
Jeg vil påstå at det er i slike situasjoner man bør holde kjeft og la folk tro at man er idiot enn at man åpner kjeften og fjerner en hver tvil.

Jeg skal være med å si at vi er større i dag enn det var for 50-70 år siden og det er for teknologien har kommet så langt som den har gjort. Flere av oss har mer stillesittende arbeid i dag enn det vi hadde da. Data utgjør mer av vår hverdag, tar ikke med klesvasken i bekken og såper det inne lengre. Vi trenger ikke å delta i slåttonna lengre.
Det er mange faktorer som avgjør at man er overvektig som blant annet arv, miljø, genetisk og psykologiske faktorer.

Så det er ikke bare å si: klapp igjen mathålet og trim.
Det er sikkert noen tiltak som kan gjøres for hjelpe de det gjelder for de er ikke en “lost cause”.
For å snu på dette da, så har ikke bulimikere og anorektikere samme media oppslaget som overvektige har. Hvorfor ikke? De som er til behandling for anoreksi og bulimi koster også samfunnet dyrt.
Det sies at overvektige ikke har viljestyrke og at det har gjort dette selv, men har ikke de underernærte gjort dette mot egen kropp?

Ta meg og mine brødre for eksempel, vi er fire søsken som er i forskjellig kroppsfasonger. Min eldste bror er sånn cirka 1,87 m og slank og han kan spise mye uten at det viser nevneverdig, men hvis han var ti kilo for tung i forhold til høyde så hadde ikke det vistes så mye, det hadde kledd han.
Bror nummer to (like høy som bror nr en) som er “naturlig tynn” og kan spise hva han hva han vil…junk-food, drikke H-melk, ete feit mat…som sagt hva han vil og han legger overhodet ikke på seg (føler at jeg er litt misunnelig på denne der), MEN så har du yngste bror min (til tross at han er 7 år eldre enn meg) og meg som legger på oss fem kilo idet vi går forbi brødboksen.

Jeg har sikkert kunne sikkert hatt godt av å gå ned 20 kilo, men igjen så skal ingen komme å si at jeg har dårlig kondis for jeg tar ikke buss når jeg skal noen plass ( vel, bare hvis avstanden blir for stor). Når jeg skal på jobb tar jeg bussen (grunnen til at jeg ikke går til jobben er at jeg er alene med omsorgen for min sønn og har noe lekser å gjøre med ham før jeg løper til bussen), MEN skal sies at jeg går hjem og jeg bruker rett i underkant av 90 minutter. Det er ikke på grunn av at jeg går så sakte, men det er langt. Avstanden av jobben min og der jeg bor er fem km. Jeg har funnet ut jeg går mye raskere når jeg plugger Ipod’en i ørene og hører på musikk. Dette er meg og jeg skal ikke påstå at dette funker på alle.

Riktignok så løper jeg ikke til skogs hver bidige dag og ikke er jeg bosatt på helsestudio, ikke driver jeg med kondisjonstrening slik Kari fremviser at det er det eneste riktige form for trening. Til det så vil jeg si: HELL NO! Jeg for min del har jeg aldri likt styrkeløft, aldri hatt sansen av kondisjonstrening, utstår ikke løpeturer i skauen. MEN jeg elsker å danse så jeg har holdt på med aerobic til føttene ble “ødelagt”, drev på blant annet med jazzballett, rytmisk sportsgymnastikk i mine yngre dager. Cluet her er at man må få finne sin sport og sin interesse:)

Jeg er som “generøs” i omfanget, men jeg spiser regelmessig og jeg spiser helt vanlig norsk kosthold. Styrer unna sukker i hverdagene og jeg holder meg i aktivitet. Kan unne noe ekstra godt i helgene fordi at det er jeg gjort siden barnsben.

I alle de programmene som jeg ser Kari Jaquesson, så er hun på barrikadene at det er bare trim som gjelder, alle artiklene som jeg ser i bladene så det er det samme der og jeg skal være enig i det at mosjon er en nødvendighet, MEN det er ikke ALT.

Det er tydelig at hun trener hele dagen, men for oss andre som faktisk har en jobb i tillegg så er det ikke alltid like enkelt å finne tid til dette. Kanskje vi skulle slutte og jobbe slik at vi mosjonerte hele dagen så kanskje hadde det vært håp for oss også.

(oppdatering: var til legen for en mnd siden og alle prøver var kjempefine...ingen høyt blodtrykk, blodprosent var toppers..)

La guttene bli med mor hjem

På VG nett leste jeg i dag at Kari Ann Volden ikke får ta med seg tvillingene til Norge fordi at det er surrogat og fordi Kari Ann er enslig forsørger.

Jeg må bare si at jeg kan ikke forstå at hun ikke kan ta med hjerteknuserne til Norge. Her har du en mor som har ett ønske og de er å få de hjem og være mor. Men på grunn av et trangsynt tungrodd system i Norge så er ikke det mulig  "fordi hun var alenemor. Bare par og homofile alenefedre kan lovlig benytte seg av surrogati i India etter det norske regelverket".

 

La henne og guttene komme hjem!!!

Tenk på en ting: her i Norge er det kvinner som har lagt seg ned med mannfolk fått unger og går trygd (Jeg vet ikke alle gjør det, men noen). Det er også de som har en haug men unger og ikke to av ungene har samme far. Disse skal Norge gå å betale på, men når det ei dame som har økonomisk og emosjonelt kapasitet til å ta seg av barna ikke skal få lov på grunn av en teit lov.

  

Jeg vet det at så snart min sønn er 18 år (bare 6 år igjen) pakker jeg kofferten og flytter fra Norge (regner med at gutsekken vil være med)...jeg skal heller ikke bli gammel i dette landet heller! hvor jeg skal flytte.. så langt har jeg ikke kommet, men det må være et land som er bedre enn dette.

(oppdatering: Norge har endret seg i saken og hun får ta de med hjem:))

Tannlege med postordre-lisens

Husets 12-åring var til tannlege på tirsdagen og skulle ta to små hull i fremtennene. Det skal sies at han er ikke fan av tannleger til å begynne med.

Tannlegen satt første sprøyte og etterfulgt av en pause så skulle han begynne prosedyren, mens han holder på så fikk guttungen uutholdige smerter og begynte å gråte. Tannlegen på sin side påsto at min sønn ikke hadde smerter og ville fortsette, men satt sprøyte nr to alikevel. Ny pause etterfulgte og så var det på'n igjen,,, hva skjer? Jo, smertene kom tilbake og han begynte å vri seg i smerter og gråte. nå var det tannlegen og assistenten som sa at det var ikke smerter og han hadde ikke vondt. han bare forvekslet det med dirring. Er det mulig? jeg satt der perpleks og trodde ikke det jeg hørte.

Resultatet var timen måtte avbrytes, men fikk ny time igjen på onsdagen. hoven og bentent gikk vi derifra. Dagen ruslet seg videre ogetterhvert som timene gikk ikke bedøvelsen ut og heller ikke hevelsen heller. Her har da en sønn som ikke har overhodet kontroll på munnen sin. han siklet som en foss, kan ikke snakke skikkelig, kan ikke svelge, kan ikke spise noe som helst.

tannlegen begynte kl 9 og når klokken 18 så var det ingenting som var endret. Like hoven og betent. tenkte at dette er da ikke normalt. ringe legevakta som viste mye sympati, men som sa at siden dette er tannproblemer så kunne de ikke gjøre noe, men jeg nåtte ta kontakt med tannelgen hadde behandlet han. Fikk nummeret og så ringte jeg, presenterte meg og forklarte saken, men det var formye å forvente litt sympati. Han så ikke problemet i det hele tatt. jeg spurt om det kunne være slik at han hadde kommet borti en nerve som ikke var bedøvd (det skulle jeg hvertfall ikke ha spurt om) og jeg fikk klar beskjed om at det VAR DET IKKE!! jeg forklarer etter 9 timer så kan han fremdeles ikke snakke skikkelig, sikler som baby, kan ikke spise, kan ikke svelge. så hører jeg i andre enden: "hva er da problemet, dessuten ettersom at jeg ikke fikk gjøre meg ferdig så får han ta konsekvensen av dette". Det jeg tolker av det er min sønns "feil" at tannelgens at han ikke fikk gjort seg ikke ferdig. Sist han sa at jeg skulle gi han smertestillene så snakket vi dagen etterpå. Den timen ble AVLYST!

Sønnen min klarte ikke å spise før dagen etterpå, første vannskvetten inntok han rundt 3 tiden på natten.

hva neste hvor kan jeg klage på denne tannlegen, tar kommunen hvem som helst av tannleger?  Eller er tannlegene så beskyttet. Det er svartens på tide å luke ugresset av tannleger.

det er slik at jeg er heller villig til å betale min privattannlege slik at det blir gjort skikkelig og behandler med respekt enn at min sønn skal bli mishandlet på denne måten.

Hva skjer når foreldrene IKKE får beskjed

Etter fokuseringen som har vært på mobbing og alt rundt det så vil jeg skrive noen ord om det. Det har vært noen runder med dette og det vil komme flere rundt senere på samme temaet. Dette er et tema som er høyst aktuelt og er sårt for mange mennesker, deriblandt meg selv, men mitt innlegg handler om når ikke foreldre får beskjed at det har vært knuffing på skolen, når erting og mobbing på skolen eller på skoleveien innteffer.

I mitt tilfelle så har jeg fått beskjed av min sønn at han har blitt mobbet på skolen, hvor mobberne hadde sagt at hvor stygg han er og så videre. jeg regner med at jeg reagerte som de fleste foreldre med forferdelse og sinne. det jeg gjorde var å kontakte læreren og jeg fortalte det som var skjedd, og det var da sønnen min sa at det var ikke første gangen at dette hadde skjedd. Læreren beklaget at min var utsatt for dette og hun skulle ta tak i dette. jeg regnet med at jeg skulle få tilbakemelding på dette og at kanskje et møte med foreldre, vel i det minste unnskyldning fra de andre ungene.

Tiden gikk og jeg hørte ingenting, så jeg spurte sønnen om det hadde bedret seg, men nei. Guttungen sa at han måtte være med læreren på plana for å peke ut de ungene som hadde vært trollat med ham. Jeg måtte kontakte skolen for å høre om hvordan det gikk i saken og jeg fikk beskjed at det var ordnet opp i og at skolen har snakket med ungene som igjen lovde og ikke gjøre noe slikt igjen.

Den lovnaden hold nesten i to uker for de samme guttungene hadde syklet etter sønnen og kompisen han og plaget dem... og da holdt på hvor stygge de var og hvor liten baby kompisen var (vennen til sønnen min er veldig sensitiv) siden han gråt. Da hadde "pøblene" jaget de to på en liten tue og lot ikke de passere. oppå haugen stod de og sønnen kjefta og faktisk forsvarte kompisen sin. jeg så hele sitausjon for den haugen de stod på var rett over gata hvor vi bor. i det jeg kom ut ropte tassen på meg og plutselig var sykkelpøblene over alle hauger. Jeg snakket med de to, Ben og jeg fulgte kompisen hjem.

Atter en gang kontakter jeg skolen på hva som hadde skjedd og læreren beklager og skulle ta tak i det, men igjen så hørte jeg ikke noe. På dette tidspunktet tenkte jeg de på skolen må vel tenke at jeg er hysterisk husmor. jeg spurte skolen i tillegg om hadde foreldrene fått beskjed på dette. Da fikke jeg beskjed (og jeg holdt på få teen i halsen for jeg trodde at jeg hørte feil) at de ikke hadde kontaktet foreldrene for skolen skal håndtere dette selv og dette skal løses på skolen.

Nå skal ikke jeg sitte her og si at det problemer med alle andres barn og det er de andre foreldrene som ikke har gitt barne sin en skikkelig oppdragelse for min sønn kan terge på seg gråstein hvis han finner det for godt. min sønn er ikke bedre eller verre enn andre unger flest.

Når man har barn i småskolen så blir man kallt inn til foreldresamtale et par ganger for året og ifjor så var jeg der og der fikk ejg beskjed (sånn tilfeldig og midt i ei bi-setning) at ben hadde vært etter tre jenter og plaget dem. Jeg trodde at jeg skulle flippe i vinkel på Ben. To av jentene hadde vært oppgående og tatt igjen, til pass for Ben. Jeg sa det til at han hadde bare fortjent det. MEN når han hadde gått etter en av jenten som ikke kunne forvare seg og det var ei jente med Down's.. det var da jeg holdt på å klikke vinkel.

Ben fikk høre meg og hva jeg mente om en slik oppførsel for jeg oppdrar ikke en byting og jeg spurte om jeg hadde vært så slapp i oppdragelsen med han og når hadde jeg signaler at det er greit å mobbe andre. Jeg fikk til svar jeg var ei god mamma og aldri hadde jeg gitt tillatelse det var ok til plage andre. Han måtte si unnskyld til jentene.

Jeg spurte på hvorfor jeg ikke hadde fått beskjed fra skolen når dette hadde skjedd og atter en gang fikk jeg beskjed om at dette var noe som skulle løses på skolen. Jeg har sagt i fra skolen at jeg skal ha beskjed når det er knuffing/mobbing på skolen der min sønn er involvert, men har til dags dato aldri fått en telefon. Men til gjengjeld så er de veldig flinke å ringe hvis Ben har en rød og en grønn strømpe på seg.

Det er ofte hvor Ben kommer hjem og det har knuffing på skolen, men jeg har sluttet å ringe til skolen for jeg kommer ingen vei med det. Sier til Ben at han får passe på seg selv og han får ikke begynne så ordner alt seg.  jeg har snakket  med flere foreldre som blir overrasket på måten skolen håndteres slike ting.

Er det noen der ute som har noe lingnende opplevelser med sin skole og eller har tips hva jeg kan gjøre?? For det frustrende at man som foreldre skal "løpe" etter skolen.

 (oppdatering: det har vært et oppslag i lokalavisa om en sak om mobbing på skolen som ikke jeg kan gå i detalj i, men jeg kan si at det er fellestrekk i den saken med min. likehetstrekkene er at moren det stakkars barnet har iherdig prøvd å komme i kontakt med skolen uten at det har kommet noen vei. Moren til det barnet har anmeldt skolen til politiet. - tenkte at jeg skulle linke saken, men den var ikke gitt ut på nettavisen)