Jeg har ikke blogget på en stund for det har ikke passet sånn, men nå er jeg tilbake for jeg fikk en ide av Pias verden hvor hun skriver om barn og mat. Jeg begynte å svare på dette innlegget så fant jeg ut at jeg ville dele mine tanker og erfaringer på dette:)
Jeg vil først og fremst si at mine råd og tanker ikke nøvendig funker på alle, men det har funket min sønn:)
Det er jo sånn at ALLE har ekspert-uttalelser på tema "barn" og er noe jeg VIRKELIG hater så er det de som "vet" bedre enn deg og deres råd (som høres mer ut som en ordre). Tanken er vel god, men det er ikke bestandig den funker.
Jeg skal ikke pårope meg at jeg lever A4 med skikkelige rutiner og stål-struktur i hverdagen, jeg mer "go-with-the-flow", men når det kommer til mat så er det håp om (muligens) å få noen gode vaner.
jeg har en sønn som er født i 29. uke og heldigvis er har ikke allergisk mot noen sorter mat, men jeg husker at jeg kom hjem fra sykehuset 15. desember 1998 og da var gutvalpen bare to mnd. frem til da hadde han fått morsmelk fra sykehuset og gikk over til morsmelkerstatning, men han ville ikke slå seg til ro.. han fikk melk, vi gikk tur og han sov dårlig..
Det rant liten "djevel" i meg så jeg hadde litt maisgrøt i melka slik at det ble som ei suppe og klippet hullet i flaska en smule større... viola.. gutten sovna og var god og mett.
Når tiden kom for at han skulle ha glassmat fra butikken (jeg har aldri lagt ut ei krone for glassmat - grunnen til at jeg ikke har kjøpt glassmat er at det smaker ikke noe av det og det ser ikke lekkert ut, det ser mer ut som ei smørje) så benyttet vi heimen å koke opp potet, steke kjøttdeig og koke grønnsaker.. for å kjøre dette i foodprosessoren sammen med litt krydder, andre ganger var det mosa fisk.. kort og godt: det vi hadde til middag, hadde han til middag (tilpasset til hans alder).
Ofte ble det slik at noe av maten havna på veggen, litt kom inn i munnen og mesteparten havna på gulvet (men nå var det jo sånn at vi hadde en levende matkvern av en hund så den veien funket det fint:))
Jeg har aldri skjønt meg på foreldre som er så hysteriske (i den grad at de skremmer fanden på flatmark) når det er snakk om å krydre maten. jeg mener at dette er med å skape gode matopplevelser, vel, det jeg har vært forsiktig med saltet. krydderet er ikke en fiende :)
Hvis det er sånn at vi skal kose med taco på en fredag eller en lørdag så er det sånn at jeg kan ikke servere det uten krydder for da risikerer man at fatet kommer i retur som en frisbee.
jeg har aldri tvingt han til å spise grønnsaker som han ikke liker for jeg mener at det er en ærlig sak og ikke like noe. Vår avtale er at: han skal smake på maten før han bestemmer seg for om han liker det eller ikke. Det var en periode at han ikke spiste tomat, sylteagurk eller paprika, men nå elsker han det. jeg tviler på at han ville ha likt hvis jeg skulle ha tvingt han til å spise det.
